Hva skjuler seg under overflaten?

I dag fikk jeg bekreftet at det var helt rett avgjørelse å reise hjem. Jeg hadde time hos fastlegen min, som kunne fortelle meg at jeg ikke tålte medisinene jeg hadde fått og at jeg måtte slutte på dem umiddelbart. Kroppen min har holdt på så mye vann, så at om jeg hadde fortsatt på medisinene og prøvd å trene hardt nede i varmen kunne det gått veldig ille. Godt jeg ikke gjorde det! Gladnyheten var at jeg nå er frisk, og at jeg kommer til å bli enda bedre nå som jeg slutter på medisinene. Jeg kan begynne å trene igjen, og fortsette livet mitt som normalt. 

Så i dag har jeg slått til med en kveldsøkt på Stamina HOT i Ski. Det ble en 30 minutters gruppetime med mage/stabiliserings-trening, 20 minutter løp på løpebåndet og rehab. Utrolig deilig å få trent igjen, selv om jeg var litt skuffet over gruppetimen. Jeg syntes den var litt for avansert, og instruktøren gikk veldig raskt fram med øvelsene. Men jeg tok det i mitt tempo, og fokuserte heller på å få kontakt med kjernemuskulaturen på hver repetisjon. 

Bildet er på dagens frokost. Yoghurt naturelle som skjulte et lass med druer, rosiner, valnøtter, mandler og frø - toppet med vaniljepulver. Luksus. Men det blir nok ikke så mange sånne frokoster framover nå, for jeg har en vektklasse som jeg gjerne vil ned i igjen. 

Livet går videre

Hei til dere som fortsatt følger med på tross av at det har vært stille her de siste dagene. Nå befinner jeg meg hjemme hos familien min i Norge. Det hadde du ikke trodd, hva?

Ting ble aldri helt som det skulle bli i Thailand. Jeg ble aldri solbrun, fikk ikke trent, kjørte aldri moped selv og det ble i hvertfall ingen match eller bursdagsfeiring i varmen. Seks ukers ferie ble kortet ned til 10 dager. Jeg var syk i 7 av dagene og ble en vannballong pga medisinene. Fikk angst når jeg tenkte på alt jeg hadde å gjøre hjemme, og hvor lite jeg fikk ut av oppholdet i Thailand. Så på søndag pakket jeg baggen min og dro tilbake til Bangkok i håp om at jeg skulle komme meg på et fly til Norge så fort som mulig.

De neste to døgnene ble et helvette, med snøstorm og innstilte fly i Moskva. Jeg orker ikke å fortelle om natten i Russland nå, det fortjener et innlegg for seg selv når jeg har fått det litt på avstand.. I mellomtiden kan dere nøye dere med noen bilder fra de siste dagene mine i Thailand.

 Jeg gikk stranden fram og tilbake litt for mange ganger på Bang Por.

 Fikk meg en ny venn, mens mine menneskelige venner hang på Ko Tao.

 Plutselig satt jeg på flyplassen i Koh Samui og ventet på fly til Bangkok.

Sov en natt på Suvarnabhumi Suite Hotel ved flyplassen. Jeg sov på tvers av sengen, bare fordi jeg kunne.

 Flyet til Moskva var over fire timer forsinket, så jeg så med nødt til å bruke penger på Victoria´s Secret.

Dagens

Minutter i solstolen: 90 minutter (Rekord!)
Myggstikk: 0
Tanker tenkt: Ti millioner, minst.
Måltider: 2. Havregryn og proteinshake. Green bean salad.
Cashewnøtter: 18
Liter vann: 3,5
Kopper kaffe: 2
Tyggiser tygget: 2 pakker Extra white sweet fruit
Telefonsamtaler til Norge: 4.
Sløvheter: 1. Låste meg selv ute.
Trening: 2. Powerwalk på morgenkvisten og 6 km løp til Seven Eleven i slippers.
Sang på repeat: Diamonds - Rihanna
Person: Wenche 
Ser fram til: Dagens siste medisin - som gjør meg zZzzZzøvnig.

Morgencardio

God morgen!

Jeg har startet dagen med en 1,5 times lang powerwalk på stranden. Fikk opp pulsen og svettet litt. Én av medisinene jeg tar nå har som bieffekt at jeg holder på vann, noe som er veldig ubehagelig. Jeg får elefantføtter, poser under øynene og jeg føler meg rett og slett ulekker. Det sprenger i huden og prikker i føttene på det værste. Og når jeg er ute i varmen, så føles det ut som at jeg svetter - men det kommer ikke ut. Noe som igjen resulterer til at jeg går rundt og er varm konstant.. Det er heldivis bare seks dager igjen på kuren, så får jeg håpe det slipper etter det.

Anyways, så var det deilig å få gått litt i dag. Musikk på ørene, og bølgeskvulp rundt føttene - strand så langt øye kunne se. Jeg funderer på om jeg skal besøke det lokale thaigymmet her på Bang Por senere i dag. Skyggebokse litt og gå noen runder teknisk på mits. Det er uaktuelt å reise halve øyen rundt for å bli slitt ut på Juns gym i Lamai, når formen ikke er den beste.

Byttet ut den snakkende pappegøyen med nabokatten! :)

All by my self

Ja, da får jeg hoppe litt tilbake i tid for å gi dere et lite resume på hva som har skjedd siden sist jeg skrev her på bloggen.

I starten av uken ble reisefølget vårt utvidet fra to personer - til fire stykken. To av oss ble syke i Bangkok, og de to andre satt seg på første fly ned til Koh Samui i frykt for smittefare. Ok, det hørtes litt dramatisk ut, men det var faktisk sånn det var. Når vi begge var kvitt feber og var på beina igjen på torsdag, dro vi også ned til Koh Samui. Vel framme blir jeg møtt av en sms som forteller meg at Caroline var innlagt på sykehus med matforgiftning. Topp stemning. Vi dro bokstavelig talt, fra det éne sykehuset til det andre. Skulle trodd det var min favoritt hobby i Thailand.

I dag ble Caroline endelig utskrevet og er i relativt god form. Så hun stakk sammen med resten av følget til Ko Tao - for strandmys og kompishäng. Jeg blir igjen alene, fordi jeg savner den snakkende pappegøyen i Bangkok. Eller, den kjipe sannheten: jeg er ikke i toppform og trenger litt ekstra hvile for å gjøre ting i mitt eget tempo.

 

Where there's a will, there's a way

Jeg lever

Det har blitt en liten dårlig start på ferien. Ingen overraskelse med tanke på at jeg dro avgårde etter tre dager med feber, sår hals og tett pust. Enda dårligere ble det da jeg ignorerte det faktum at jeg ikke var frisk enda før jeg kastet meg ut på trening. Det var det med å lytte til kroppen sin da. Være smart og hvile de ekstra dagene som kroppen trengte.

I går våknet jeg opp etter en helvettes natt, og bestemte meg for å oppsøke lege. Etter fire timer på sykehuset med tester og div, ble jeg sendt hjem med en goodiebag full av medisiner, og en skikkelig hestekur med antibiotika. Det viste seg at jeg mest sannsyneligvis har hatt influensa når jeg var hjemme i Norge, og at jeg nå hadde klart å toppe det hele med bronkitt. Kanskje ikke så rart at jeg ikke fikk puste under trening på lørdag.. 

Medisineringen funker i hvertfall som det skal, så i dag fikk jeg tatt meg en liten tur ut. Det går rett vei nå, så jeg får holde meg selv i fletta selv om viljen skriker etter trening og bevegelse. 

Og til dere som bekymrer dere der hjemme for at jeg er syk på egenhånd i Bangkok. Relax, jeg klarer meg alltid. :)

Hot in here

"Anna er varm i panna", så derfor blir det lite blogg, trening, shopping og massasje. Damn it. Godt jeg skal være her i 6 uker..

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hvem stjal oksygenen?

Tror dette bildet forteller sånn cirka hvordan jeg følte meg etter første treningsøkten her i varmen.. Batteriet var helt slutt, tømt for energi i løpet av 80 minutter. Hoppetau, skyggeboksing, sekk, mits, sekkintervaller og benhev som avslutning. Boom! 

Jeg vil faktisk påstå at jeg er flink til å slappe av når jeg trener, med fokus på pusten. Lærte veldig mye om "andningen" i løpet av mitt samarbeide med Igor i høst, noe jeg har tatt med meg videre. Men i dag skulle man trodd det ikke var oksygen i rommet. Jeg pustet alt jeg kunne. Brukte ALLE mulige teknikker for å få inn oksygen - men jeg fikk ikke inn luft. Utrolig ekkelt akkurat der og da, men det er vel sikkert en kombinasjon av at jeg har vært sengeliggende i en uke med tette luftveier og den uvante tempraturen og luftfuktigheten.

Vi hadde en felles privatesession med Petch i dag tidlig. Desverre hadde vi ikke den beste kjemien på mits, men det viste seg at jeg skulle ha det med en annen trener som hang rundt i lokalet. Så nå har jeg booket meg opp på privattime med han kl 07.00 i morgen. Han holdt litt mits på tull for meg i pausene mine, og det er sjeldent det smeller så bra med en ny mitsholder. Det kjentes ut som han hadde holdt puter for meg i flere år. Han var heller ikke interessert i å rette på den "europeiske" stilen min, noe som passer meg perfekt.

Spontan i Bangkok

Det ble litt forandring i planene mine i dag. Jeg byttet ut shoppingen med en spontan gåtur som endte opp på Chitlada WindySport Gym. Hilste på familien som tok så godt vare på Giang, Rasmus og meg i fjor sommer. Jeg ble tatt like godt i mot denne gangen, og om kreftene strekker til så skal jeg være med på kveldstreningen der i morgen.

Matlysten er ikke akkurat på topp med tanke på at jeg ikke har trent på snart én uke. Så matinntaket i dag har bestått av; frokostbuffet, proteinshake, eple, grillet kylling og salat, tunfisksalat med egg, en neve cashewnøtter og en proteinshake før leggetid. 

Ellers så har jeg ikke så mye morsomt å dele her på bloggen, siden jeg ikke er i gang med treningen enda. Annet enn at jeg har fått en god venn her på hotellet, en snakkende pappegøye. Jeg kaller han Gunnar. På ungdomsskolen hadde jeg en walnøtt (med skall) som jeg tegnet fjes på og kalte for Gunnar. Goodtimes. Ja, jeg har litt problemer med å knytte bånd med min egen rase.. 

På gulvet i jentegarderoben

..er det særdeles kaldt å sitte i lengden. 

Det var en særdeles trøtt og grinete jente som ble dratt opp av sengen klokken 07.45 i dag tidlig. Hadde  det ikke vært for Giang, hadde jeg droppet morgentreningen og sovet to timer lengre. Men det var ikke  mer enn noen minutter som skulle til før jeg var klar for å ta treningen og dagen fatt! 

Vi løp først 5 km ute som oppvarming, jeg opplevde det mer som å dra smertefullt et og et bein etter meg i litt for høyt tempo. Så skyggebokset vi to runder og kjørte noen runder med mits. Så måtte jeg avslutte for å løpe til garderoben for å rekke et Skype-møte med Igor Ardoris. Ja, jeg synes gulvet på jentegarderoben er særdeles fint og skype fra.. Ha ha ha. 

Kort fortalt, så hadde jeg på tross av lite søvn - en veldig meningsfylt start på dagen.