Hva er det for fel på oss?

Noe jeg har merket etter et par år i kampsportverden er at gutter og jenter / menn og kvinner opplever trening og kampsituasjon totalt forskjellig. Skulle trodd vi levde i to forskjellige verdener. Om ikke, så er vi i hvertfall fra forskjellige planeter i et tidligere liv.

Vi (jenter altså) analyserer, tenker og svømmer i følelser under trening. Hvem har ikke i løpet av sin kampsporttid løpt til garderoben for å gråte en skvett?

Gutter derimot, tar dette med knusende ro. Det virker i hvertfall sånn? Har de ingen issues? Blir de ikke frustrert? Jeg blir helt fasinert over disse treningsmaskinene som stiller opp på trening hver dag, kjører sine teknikker - iskalde. Som om det ikke finnes verdensproblemer eller irritasjonsmomenter i deres hverdag. Hadde det bare vært meg. I wish.

Hvorfor er det sånn? Hva er hemmeligheten? Værsåsnill, gi meg et klokt svar. Jeg er nyfiken.

Published with Blogger-droid v2.0.4