Jeg lever

Det har blitt en liten dårlig start på ferien. Ingen overraskelse med tanke på at jeg dro avgårde etter tre dager med feber, sår hals og tett pust. Enda dårligere ble det da jeg ignorerte det faktum at jeg ikke var frisk enda før jeg kastet meg ut på trening. Det var det med å lytte til kroppen sin da. Være smart og hvile de ekstra dagene som kroppen trengte.

I går våknet jeg opp etter en helvettes natt, og bestemte meg for å oppsøke lege. Etter fire timer på sykehuset med tester og div, ble jeg sendt hjem med en goodiebag full av medisiner, og en skikkelig hestekur med antibiotika. Det viste seg at jeg mest sannsyneligvis har hatt influensa når jeg var hjemme i Norge, og at jeg nå hadde klart å toppe det hele med bronkitt. Kanskje ikke så rart at jeg ikke fikk puste under trening på lørdag.. 

Medisineringen funker i hvertfall som det skal, så i dag fikk jeg tatt meg en liten tur ut. Det går rett vei nå, så jeg får holde meg selv i fletta selv om viljen skriker etter trening og bevegelse. 

Og til dere som bekymrer dere der hjemme for at jeg er syk på egenhånd i Bangkok. Relax, jeg klarer meg alltid. :)

Hot in here

"Anna er varm i panna", så derfor blir det lite blogg, trening, shopping og massasje. Damn it. Godt jeg skal være her i 6 uker..

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hvem stjal oksygenen?

Tror dette bildet forteller sånn cirka hvordan jeg følte meg etter første treningsøkten her i varmen.. Batteriet var helt slutt, tømt for energi i løpet av 80 minutter. Hoppetau, skyggeboksing, sekk, mits, sekkintervaller og benhev som avslutning. Boom! 

Jeg vil faktisk påstå at jeg er flink til å slappe av når jeg trener, med fokus på pusten. Lærte veldig mye om "andningen" i løpet av mitt samarbeide med Igor i høst, noe jeg har tatt med meg videre. Men i dag skulle man trodd det ikke var oksygen i rommet. Jeg pustet alt jeg kunne. Brukte ALLE mulige teknikker for å få inn oksygen - men jeg fikk ikke inn luft. Utrolig ekkelt akkurat der og da, men det er vel sikkert en kombinasjon av at jeg har vært sengeliggende i en uke med tette luftveier og den uvante tempraturen og luftfuktigheten.

Vi hadde en felles privatesession med Petch i dag tidlig. Desverre hadde vi ikke den beste kjemien på mits, men det viste seg at jeg skulle ha det med en annen trener som hang rundt i lokalet. Så nå har jeg booket meg opp på privattime med han kl 07.00 i morgen. Han holdt litt mits på tull for meg i pausene mine, og det er sjeldent det smeller så bra med en ny mitsholder. Det kjentes ut som han hadde holdt puter for meg i flere år. Han var heller ikke interessert i å rette på den "europeiske" stilen min, noe som passer meg perfekt.

Spontan i Bangkok

Det ble litt forandring i planene mine i dag. Jeg byttet ut shoppingen med en spontan gåtur som endte opp på Chitlada WindySport Gym. Hilste på familien som tok så godt vare på Giang, Rasmus og meg i fjor sommer. Jeg ble tatt like godt i mot denne gangen, og om kreftene strekker til så skal jeg være med på kveldstreningen der i morgen.

Matlysten er ikke akkurat på topp med tanke på at jeg ikke har trent på snart én uke. Så matinntaket i dag har bestått av; frokostbuffet, proteinshake, eple, grillet kylling og salat, tunfisksalat med egg, en neve cashewnøtter og en proteinshake før leggetid. 

Ellers så har jeg ikke så mye morsomt å dele her på bloggen, siden jeg ikke er i gang med treningen enda. Annet enn at jeg har fått en god venn her på hotellet, en snakkende pappegøye. Jeg kaller han Gunnar. På ungdomsskolen hadde jeg en walnøtt (med skall) som jeg tegnet fjes på og kalte for Gunnar. Goodtimes. Ja, jeg har litt problemer med å knytte bånd med min egen rase..