Going home

Hva er egentlig hjem nå? Norge eller Halmstad? Eller kanskje man kan ha to "hjem"? Luksus.

Jeg er ihvertfall på vei til Oslo en tur for å rydde meg helt ut av leiligheten min der, og fikse opp i litt "løse tråder". Blir godt å få alt unnagjort, slik at jeg kan returnere til Halmstad med fullt fokus på matchoppkjøring.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Passion for food

Det er så typisk at jeg er blitt så matinspirert nå som jeg må holde litt igjen på tøylene når det gjelder inntaket. Det er en stund siden jeg har følt noen særlig glede av matlaging, men vips - så var den her igjen. Jeg vil bake, prøve nye matvarer og tilbredningsmetoder! Nei, jeg får holde igjen til april måned med de største matlagningsprosjektene. I mellomtiden kan jeg dele verdens enkleste pannekakeoppskrift med dere. Visp sammen 2 egg og 1 spiseskje kokosmel. Tilsett søtning om du ønsker. Toppes med det du måtte ønske. Frukt, bær, peanuttsmør, kvarg etc.

I dag er jeg svært fristet til å bli hjemme å spise pannekaker med frukt og nøtter, men fornuften min vet bedre. Duty calls. Off to training.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hva er det for fel på oss?

Noe jeg har merket etter et par år i kampsportverden er at gutter og jenter / menn og kvinner opplever trening og kampsituasjon totalt forskjellig. Skulle trodd vi levde i to forskjellige verdener. Om ikke, så er vi i hvertfall fra forskjellige planeter i et tidligere liv.

Vi (jenter altså) analyserer, tenker og svømmer i følelser under trening. Hvem har ikke i løpet av sin kampsporttid løpt til garderoben for å gråte en skvett?

Gutter derimot, tar dette med knusende ro. Det virker i hvertfall sånn? Har de ingen issues? Blir de ikke frustrert? Jeg blir helt fasinert over disse treningsmaskinene som stiller opp på trening hver dag, kjører sine teknikker - iskalde. Som om det ikke finnes verdensproblemer eller irritasjonsmomenter i deres hverdag. Hadde det bare vært meg. I wish.

Hvorfor er det sånn? Hva er hemmeligheten? Værsåsnill, gi meg et klokt svar. Jeg er nyfiken.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Snabbe føtter, såre føtter og.. muffins?

Mandagen er snart over. To treninger er vel overstått og føttene mine er så såre at det er vondt å gå. Sjukt jobbigt å bli tvunget til å jobbe på tærne hele tiden. Snabba føtter = såre føtter.

Bildet er fra gårsdagens bursdagsbaking for klubbkompis og fighter Marcus! I dag har det værte "andre boller", for jeg har vært veldig flink med kostholdet i dag. På den andre siden har jeg slurvet med væskeinntaket. Har bare drukket halvparten av den mengden med vann jeg behøver. Så hallo hodepine, vi sees i morgen tidlig!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Solskinnsdag

For en herlig dag det er i dag! Jeg har sett Halmstad fra en helt ny side, og jeg ble nesten litt forelsket når jeg var ute å spaserte i en times tid i dag. Jeg kan konstantere at jeg med morgenintervaller i kroppen og solskinn i fjeset har gitt meg selv en god start på uken.

I dag har jeg vært på opplæring i en liten ekstrajobb jeg skal ha framover. Det blir fint med litt penger, og ikke minst greit å slå ihjel noen timer på dagtid (trodde aldri jeg skulle skrive det). Utforde hjernen på noe annet enn bare trening + utvikle svorsken min til svensk! Drive-in på västergök er stedet å besøke i lunchtid.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Restutisjon på skjema

Etter å ha bli truffet av toget (tolk den som du vil) på fredag, ble det naturlig med hviledag på lørdag. Jeg forlenget hviledagen med å sove bort halve dagen i dag før jeg dro meg avgårde til gymmet.

Det ble en rolig restutisjon/rehab økt. Rehab og noen lette styrkeøvelser etterfulgt av 45 minutter på crosstrainer. Krysser fingrene for at det er en bedre uke jeg har i vente. Nå er det bare 3 uker igjen til match!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hva vil det si å være sunn?

Her om dagen fikk jeg en veldig fin tilbakemelding fra en leser som har fulgt bloggen min en god stund. Jeg ble påminnet på at jeg som "offentlig person" er et forbilde for mange. Og i den sammenheng tenkte jeg at det er på tide å påminne dere om at min livsstil nødvendigvis ikke er den beste for akkurat "deg".

Jeg er en toppidrettsutøver, og treningen er fortiden den eneste "jobben" jeg har. Det betyr at mens du bruker energi på jobb eller skole så ligger jeg å sover/hviler og "spiser meg opp" til neste økt. Jeg bruker minimalt med energi utenfor de planlagte treningsøktene mine. Jeg er overhode ikke et supermenneske som lever på minimalt med kalorier og trener to harde økter om dagen. Jeg vil påstå at jeg får i meg mer mat enn en gjennomsnitts kvinnen, selv om jeg er på diett. Og jeg trenger å ha min éne treningsfrie dag i uken for å samle meg etter en tøff treningsuke.

Når det kommer til mitt store fokus på kost og ernæring skulle jeg ønske at jeg kunne si at jeg alltid spiser for optimale prestasjoner. Men virkeligheten min er at jeg utøver en sport med vektklasser som jeg må forholde meg til. Så i perioder må jeg spise litt mindre enn hva som er "optimalt" for å gå ned i vekt. Derfor er jeg generelt veldig nøye på hva jeg får i meg - så jeg ikke går for mye opp eller ned. Dette er et valg jeg gjør for min egen helse og trivsel, og jeg kan ikke bortforklare det på noen måte. Dette er toppidrett, ikke "sunnhetsidealet" for mannen i gata.

Jeg velger å leve en så sunn livsstil som mulig. For meg er "sunnhet" trivsel fysisk og psykisk. Derfor trener jeg mye, fordi fysisk aktivitet alltid har vært en stor del og glede i livet mitt (Takk for det mamma og Pappa). Jeg konkurrerer for å utforde meg selv og oppnå mestringsfølelse. Jeg spiser god mat hver dag, med mest mulig variasjon. Noen ganger må jeg veie opp maten i gram, andre ganger sliter jeg med å velge hvilken Ben&Jerry is jeg skal spise som lørdagsgodt.

For meg handler det om balanse. Fysisk og psykisk. Og vet du hva det aller beste er? DU kan selv velge hvordan du vil leve ditt liv!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Dårlig start på dagen

Er det ikke ironisk at jeg våknet klokken 3 i natt etter at jeg skrev om hvor viktig det var med søvn? Så jeg har vært våken siden det, og dro den treige hjernen min på morgentrening 3 timer senere.

Først brukte jeg all min energi på å klare å stabilisere bekkenet mitt på coreøvelsene. Deretter pajet jeg albuene mine på sirkeltrening. For å toppe elendigheten valgte jeg å være boksesekk resten av thaitreningen mens jeg håpet på at toget mot gøteborg skulle spore av skinnene å kjøre inn i gymmet å treffe bare meg. Det hadde gjort min start på dagen fullkommen.

Men toget sporet aldri av, og jeg så meg pent nødt til å fullføre treningen med et stykk ubrukelig venstre arm. Som terapi og trøst har jeg brukt én time på butikken for å se på alle mulig matvarer vi ikke har i Norge. Endte opp med litt grønnsaker og riskaker, og vandret halvfornøyd hjem til mitt. Det skal faktisk ikke så mye til for å snu på en negativ innstilling.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Prioriter søvn

Riktig ernæring kombinert med restutisjon er alfa omega for en  idrettsutøver som vil holde seg frisk. Dette er hva olympiatoppen skriver om søvn.

- God nattesøvn: Samme tidspunkt innsovning/oppvåkning

- Evt. nødvendig ekstrasøvnbehov som restitusjon i løpet av dagen.

Så med dette sier jeg godnatt og takk for i dag. I morgen er en ny dag, med nye tak!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Torsdagstøv

Torsdag er treningsfri dag/rehab dag. Det betyr at torsdagen er min usosiale og kjedligste dag i uken. Så derfor sniktrener jeg litt for meg selv.

Litt fordi jeg har lite å gjøre, litt fordi jeg følet at jeg ikke behøver fri og mye fordi jeg har masse kjedelig rehabtrening som må gjøres. Derfor har jeg løpt meg en runde ute, powerwalket på mølla inne og gjort alle rehabøvelsene mine.

Highfive til meg selv!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Pannekakemonster

Kveldstreningen i dag dro ut det siste lille jeg hadde av energi i kroppen. Passet var så genialt lagt opp med tanke på øvelser. I dag løsnet virkelig endel av sperrene jeg sliter med. Stor takk til coach!

Dårlig planlegging førte til at jeg kom hjem til et nesten tomt kjøleskap i dag. Så prøvde meg på noen mislykkede proteinpannekaker av det lille jeg hadde i skapet. De smakte godt, men var vanskelige å steke.

Mikset sammen eggehvitte, kvarg og en skje med havregryn. Det hang ikke godt sammen under stekingen, så det var siste gang jeg gadd å være kreativ på en stund.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Onsdagsluksus

I dag føles det som om jeg har sovet lenge. At jeg var våken tidlig i dag for å gå morgencardio er et fjernt minne. Jeg la meg å sove igjen når jeg kom hjem og sov videre et par timer til. Lukusdyr på diett. Og endelig begynner jeg å se at det ekstra "vinterlaget" begynner å gi slipp, men synes ikke det har gitt det store utslaget på tallet på vekten enda. Men det kommer det også, jeg har for en gangs skyld god tid.

Nå er jeg på gymmet og skal trene rehab for de elendige albuene mine. Mat etterpå, thaiboxing i kveld. Jeg trenger en jobb.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hva spiser du egentlig på én dag?

Den siste uken har jeg loggført alt som har funnet vei til magesekken min, og sannelig kan man få seg en tankevekker om man følger med. Nå er jeg riktig nok på diett så jeg passer ekstra på for skjulte kalorier og styrer unna småspising etc. Men i går lurte jeg i meg en swebar og banan utenom skjemaet. Ikke at det kan ha hatt det store utslaget på vekten min, men hva om jeg hadde gjort det hver dag? Da hadde det jo blitt 350 kcal ekstra hver dag som ikke var innregnet i inntaket. Det kan på sikt hemme det ønskede resultatet med en diett. Kanskje et litt dårlig eksempel, men du forstår kanskje budskapet mitt?

Den håndfullen (eller ti) med nøtter, eller en boks halspastiller KAN hemme resultatet du er ute etter. Lurer du deg selv?

Published with Blogger-droid v2.0.4

Morgenstund med havregryn i munn!

I dag har jeg virkelig hatt en knall start på dagen! Først 30 minutter med corehelvette, så over på mits og sekk. 5 runder av 3 minutter på mits med coach og så 5 runder på sekk. Selv om energien er så der på tom mage, kjenner jeg at formen kommer seg. At jeg lå syk i Thailand for 3 uker siden, virker som et fjernt minne.

Det smakte godt med frokost i dag. Havregrøt med proteinpulver og en kopp med svart kaffe. Tenk at noe så enkelt kan smake så godt - tenkte dietthodet fornøyd.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Nybegynner känslan

Hver dag her i Halmstad handler om å overleve. Treningen altså. Teknisk, fysisk og mentalt. Når man er ny kan det gå en smule varmt i topplokket. Fram med skuldrene, opp på tærne, psyket igjennom og glem for all del ikke å puste! Aiaiai - alt dette med kronisk treningsverk i hele kroppen. Til min store lettelse blir det litt bedre for hver gang, og om en ukes tid har sikkert kroppen tilpasset seg treningsmengden.

Også var det å ta gleder på forskudd.. I går var jeg overlykkelig over å koble meg opp mot internett, i dag får jeg ikke skrudd på pcen. #Lovelife!

Så i stedet for fristende matbilder av min diettmat, så byr jeg heller på et selvportrett. Fin der!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Aktiv vila

Her i Halmstad kickstarter vi uken med et intervallpass. Ingen dum idé om man behøver en reality check på morgenkvisten. Jeg avsluttet med 30 minutter hoppetau i rolig tempo som en nedtrapning på økten. Litt psykisk slitsomt å tømme kroppen helt etter en sånn økt, men jeg er sikker på at leggene mine vil takke meg for det i kveld.

Nå skal jeg bruke topplokket mitt til noe annet enn trening og matlaging. Jeg har nettopp begynt på en bok. Kan jeg kalle det for "aktiv vila"? Havets Katedral. Har du lest den?

Published with Blogger-droid v2.0.4

Instagram

Jeg minner om at jeg oppdaterer daglig på Instagram. @AnnaTatjana er brukernavnet mitt der. Så når det er stille her, kan du titte innom instagram profilen min.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Foodinspo

Jeg har endelig fått koblet meg til trådløstnett, takket være Peter. Takk for det! Så her kommer det litt bilder av maten jeg har laget i det siste. Kanskje det er litt inspirasjon å hente? Mums.

Karbonadedeig, spinat og røde linser

Makrell i tomat på dansk rugbrød

Lett kvarg, havregryn og blåbær

Godt og blandet

Filét av hvit fisk (husker ikke navnet) og wokede grønnsaker

Sjokolademuffins

Alt blir litt finere med pynt! 

Lørdagssmerte

Sitter det mellom øra? Små skader, store skader, vondter, såre muskler, gnagsår under føttene, blåmerker på leggene og treningverk i nakken. Det er én økt igjen før det er helg og treningsfri. 60 minutter med ren smerte og så kan jeg være fornøyd. Da skal jeg feire med en torskefilet!

God helg!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Fighting friday

I kveld har jeg hatt et veldig givende treningspass. Ikke at jeg fikk til spesielt mye, men jeg fikk satt i gang noen tankeprossesser i forhold til arbeidsoppgavene mine framover. Fram, fram, fram og igjennom.

Jeg er forresten i gang med diett, så jeg blir lett. Og i morgen er en ny dag, med to treningsøkter + tjejpasset kl 09. Sees der!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Sikter meg inn mot ringen, igjen

Nå er det snart dags å entré ringen igjen, om én måned for å väre nöyaktig. Jeg kjenner det nå. Den fölelsen av fokus mot et konkret mål. Derfor er det godt å endelig få väre del av et treningsmiljö med en hel haug av andre fightere som önsker det samme som meg. Utvikle seg, bli bedre - best! Fysisk, mentalt og teknisk.

I dag begynte vi dagen kl 06.00 med et 30 minutters core pass, för det var klart for 60 minutter med thaiboxing. Clinch og 3 min x 5 runder på sekk. Etterpå fölte jeg meg som Dekker (Maddes hund) på bildet under, og sovnet på sofaen i resepsjonen. Stabilt.

Timeless Tattoo

I går fikk jeg bursdagsgave fra gutta på Timeless Tattoo, min første tatovering. Jeg ble tatt godt i mot, og satt meg ned sammen med tatovøren for å velge skrifttype og finpusse på detaljer, størrelse, plassering etc. Jeg valgte skrifttype og lot han piffe den opp med sin egen touch.

"This will hurt" sa den polske lærlingen Pawel mens han tok på seg hansker. "Jasså", tenkte jeg mens det gikk opp for meg at dette kanskje kunne innebære litt smerte. Så jeg forestilte meg smerten av å ligge med beina i kompress etter match, med fokus på "andningen". Polakken synes nok jeg var gal, der jeg lå å smilte og pustet som en yoga instruktør. Highfive. Det gikk lett som en plett, og alt var over på ca 20 minutter.

Nå er jeg merket for livet, og strålende fornøyd med resulatet. Jeg er veldig fornøyd med valget av å bli tatovert på Timeless Tattoo. Jeg følte meg godt ivaretatt og opplevde at tatovøren var opptatt av at jeg skulle bli fornøyd. Han tok seg god tid til å høre på mine ønsker, viste alternativer og tok seg god tid til å forklare hvordan jeg skulle etterbehandle tatoveringen på best mulig måte. Fint for en ublekket torsk som meg å vite!

Takk til Timeless Tattoo, for min første tatovering. Du finner dem på Pilestredet 52E i Oslo, eller søk opp "Timeless Tattoo Oslo" på facebook.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hvem skal styre?

I går hadde jeg en opplevelse på trening som satte i gang tankemaskineriet. Jeg tenkte på det resten av kvelden, halve natten og nå skal jeg visst få tenke litt på det under bussreisen hjem til Oslo også.

I går hadde vi sparringsøvelser med fokus på å fullføre angrepsteknikkene våre på tross av at vi ble fortstyrret/avbrutt av vår "motstander". Denne typen trening er virkelig noe jeg behøver, og burde legge alt fokuset mitt på. Men i går så skjedde det som ikke får skje, og som ikke har skjedd meg på lenge. Jeg slapp styringen på det mentale og lot emosjoner styre fokuset mitt. Veldig ubehagelig, og alt annet enn et smart valg på trening. Jeg lot smerten i albuen få all fokus, og den styrte nesten hele treningen. Jeg ble forbannet fordi jeg kjente etter alle tegn på at ikke armen min fungerte som den skulle, og fokuserte på hvert glimt av smerte. Vondt å holde guard, vondt å slå, vondt å ta i mot spark, vondt å clinche, vondt å sparke (for da strekker man jo på armen).. Ja, jeg lagde listen uendelig for meg selv i går. Og konklusjonen i topplokket var at jeg ikke klarte noen av øvelsene og at å kjenne etter på smerten var bedre enn å sparre den siste runden..

Mest av alt er jeg sint på meg selv som ikke ga mitt fulle fokus til treningsopplegget som coachene hadde lagt opp. At jeg var selvopptatt nok til å fokusere på min elendighet, framfor å ta til meg ny kunnskap. Men jeg er i hvertfall bevisst ved denne typen oppførsel, og synes det er et stort steg fra hvordan jeg har vært tidligere. Evnen til å analysere følelser og tanker har blitt vesentlig bedre det siste halvåret. Hvorfor føler jeg slik? Er dette noe jeg skal bruke energien min på? Kan denne følelsen settes til side, så jeg kan fokusere på hva som er viktig for øyeblikket? Ja, slik kan man faktisk styre tankekaoset sitt i pressede situasjoner. Det er ikke lett, men med trening og fokus på å bli bedre på det - vil man fort oppnå resultater i mindfulnes også.

Nå skal jeg altså ikke bruke mer energi på gårsdagen, og heller fokusere på å ha det hyggelig på bursdagen min. Jeg fyller 21 år i dag, og lillesøster 12 år - så da bærer det hjem til Oslo for en kort visit, før jeg er tilbake i Hstad på torsdag igjen.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Intervallhelvette

Når alarmen ringte 05.30 i dag tidlig forbannet jeg alle spensthoppene fra gårsdagens åpne intervallpass. Hvorfor intervaller to dager på rad? Fordi jeg behøver det!

Jeg kom meg i hvertfall til gymmet og fikk unnagjort dagens intervall økt. Døde litt og innså hvor dårlig kondisjonen min er. Men takker alle medfighters og trener for en grymt bra trening. :)

Nå skal jeg sove og hvile fram til trening igjen på kvelden. Får nyte av den muligheten fram til jeg får meg jobb!

Published with Blogger-droid v2.0.4

Luftmadrass uten luft

I natt ble den halvslappe luftmadrassen min flat som en pannekake.. Søvnen ble deretter kan man si, og siden jeg ikke har noe å ligge på i leiligheten har jeg hengt på gymmet så langt i dag. Hjulpet til med barne og ungdoms passene, og trent en rolig (lungn) økt selv. Syklet 30 min + core/rehab.

Nå har jeg tatt motet til meg og kommet meg over broen og inn i sentrum på egenhånd. Så nå sitter jeg på Roberts Coffee og stjeler internettet deres, mens jeg funderer på hvordan jeg skal løse madrassproblemet mitt. Synd jeg ikke tok med pcen så jeg kunne laste opp noen finere bilder enn en kaffekopp.

Published with Blogger-droid v2.0.4

Du är ny her, va?

Det er lørdag og det føles ut som om at jeg har vært våken i to døgn. Sannheten er vel at kroppen fortsatt vil stå opp klokken fire på natten, og jeg later som om at jeg sover videre i to timer til. Før klokken var passert 9 hadde jeg rukket å vaske veggene på kjøkkenet, kokt vann i stekepannen til kaffe og havregryn - samt vandret i snøstormen uten å huske veien til gymmet. At jeg fant fram og at det gikk raskere enn hjemturen min derfra i går kveld er et mysterium...
Men back to topic, dette er tross alt en treningsblogg. I dag har jeg fått sparret, og er strålende forbøyd med det jeg fikk gjort før det bulte ut en blå kul på leggen min. Vi hadde full thaisparring i dag, og til jentenes store glede fikk vi besøk av Elna og Linda fra Real Fighter Lund. Jeg og Madde har begge k1 matcher på fightskjemaet denne våren, så vi anpasset sparringen vår deretter. Madde har match om to uker, og det merker man. For hun er riktig vass nå. Hvor heldig er ikke jeg som har en av verdens beste fightere i min egen vektklasse som sparringspartner? Highfive.
Og når jeg er først i gang med å gi ros til andre (enn meg selv), så vil jeg fortelle om tjejgruppen som trener hver lørdag kl 09.00. I dag var jeg med og hjalp til på passet, og thaiboksingshjertet mitt ble helt varmt. Så mange flotte jenter i alle aldre, som virkelig var tilstede og ønsket å bli bedre. Alle tok til seg tilbakemeldingene de fikk og innsatsen var topp. Kult!
Ja.. Og forresten, så har jeg flyttet til Halmstad. Mer oppdatering på det senere. :-)

Published with Blogger-droid v2.0.4

NBF jentene på Mudo

I går fikk jeg dratt den alt for tunge rumpa mi til Mudo Torshov for å trene med Giang. Til min store glede var Fatima også der når jeg kom, og Margaret dukket opp fra det blå - og gjorde meg glad som få. Poeng for rim?

Jeg skyggebokset litt, sparret én runde med Fatima og en haug av runder med Giang. Jeg gjorde så godt jeg kunne, Giang var iskald og fikk meg til å føle meg som en nybegynner. Alt var som vanlig, med andre ord. Good to be back, selv om jeg drar videre allerede i dag! Mer om det senere...

Ha en god fredag!

Hva skjuler seg under overflaten?

I dag fikk jeg bekreftet at det var helt rett avgjørelse å reise hjem. Jeg hadde time hos fastlegen min, som kunne fortelle meg at jeg ikke tålte medisinene jeg hadde fått og at jeg måtte slutte på dem umiddelbart. Kroppen min har holdt på så mye vann, så at om jeg hadde fortsatt på medisinene og prøvd å trene hardt nede i varmen kunne det gått veldig ille. Godt jeg ikke gjorde det! Gladnyheten var at jeg nå er frisk, og at jeg kommer til å bli enda bedre nå som jeg slutter på medisinene. Jeg kan begynne å trene igjen, og fortsette livet mitt som normalt. 

Så i dag har jeg slått til med en kveldsøkt på Stamina HOT i Ski. Det ble en 30 minutters gruppetime med mage/stabiliserings-trening, 20 minutter løp på løpebåndet og rehab. Utrolig deilig å få trent igjen, selv om jeg var litt skuffet over gruppetimen. Jeg syntes den var litt for avansert, og instruktøren gikk veldig raskt fram med øvelsene. Men jeg tok det i mitt tempo, og fokuserte heller på å få kontakt med kjernemuskulaturen på hver repetisjon. 

Bildet er på dagens frokost. Yoghurt naturelle som skjulte et lass med druer, rosiner, valnøtter, mandler og frø - toppet med vaniljepulver. Luksus. Men det blir nok ikke så mange sånne frokoster framover nå, for jeg har en vektklasse som jeg gjerne vil ned i igjen. 

Livet går videre

Hei til dere som fortsatt følger med på tross av at det har vært stille her de siste dagene. Nå befinner jeg meg hjemme hos familien min i Norge. Det hadde du ikke trodd, hva?

Ting ble aldri helt som det skulle bli i Thailand. Jeg ble aldri solbrun, fikk ikke trent, kjørte aldri moped selv og det ble i hvertfall ingen match eller bursdagsfeiring i varmen. Seks ukers ferie ble kortet ned til 10 dager. Jeg var syk i 7 av dagene og ble en vannballong pga medisinene. Fikk angst når jeg tenkte på alt jeg hadde å gjøre hjemme, og hvor lite jeg fikk ut av oppholdet i Thailand. Så på søndag pakket jeg baggen min og dro tilbake til Bangkok i håp om at jeg skulle komme meg på et fly til Norge så fort som mulig.

De neste to døgnene ble et helvette, med snøstorm og innstilte fly i Moskva. Jeg orker ikke å fortelle om natten i Russland nå, det fortjener et innlegg for seg selv når jeg har fått det litt på avstand.. I mellomtiden kan dere nøye dere med noen bilder fra de siste dagene mine i Thailand.

 Jeg gikk stranden fram og tilbake litt for mange ganger på Bang Por.

 Fikk meg en ny venn, mens mine menneskelige venner hang på Ko Tao.

 Plutselig satt jeg på flyplassen i Koh Samui og ventet på fly til Bangkok.

Sov en natt på Suvarnabhumi Suite Hotel ved flyplassen. Jeg sov på tvers av sengen, bare fordi jeg kunne.

 Flyet til Moskva var over fire timer forsinket, så jeg så med nødt til å bruke penger på Victoria´s Secret.

Dagens

Minutter i solstolen: 90 minutter (Rekord!)
Myggstikk: 0
Tanker tenkt: Ti millioner, minst.
Måltider: 2. Havregryn og proteinshake. Green bean salad.
Cashewnøtter: 18
Liter vann: 3,5
Kopper kaffe: 2
Tyggiser tygget: 2 pakker Extra white sweet fruit
Telefonsamtaler til Norge: 4.
Sløvheter: 1. Låste meg selv ute.
Trening: 2. Powerwalk på morgenkvisten og 6 km løp til Seven Eleven i slippers.
Sang på repeat: Diamonds - Rihanna
Person: Wenche 
Ser fram til: Dagens siste medisin - som gjør meg zZzzZzøvnig.

Morgencardio

God morgen!

Jeg har startet dagen med en 1,5 times lang powerwalk på stranden. Fikk opp pulsen og svettet litt. Én av medisinene jeg tar nå har som bieffekt at jeg holder på vann, noe som er veldig ubehagelig. Jeg får elefantføtter, poser under øynene og jeg føler meg rett og slett ulekker. Det sprenger i huden og prikker i føttene på det værste. Og når jeg er ute i varmen, så føles det ut som at jeg svetter - men det kommer ikke ut. Noe som igjen resulterer til at jeg går rundt og er varm konstant.. Det er heldivis bare seks dager igjen på kuren, så får jeg håpe det slipper etter det.

Anyways, så var det deilig å få gått litt i dag. Musikk på ørene, og bølgeskvulp rundt føttene - strand så langt øye kunne se. Jeg funderer på om jeg skal besøke det lokale thaigymmet her på Bang Por senere i dag. Skyggebokse litt og gå noen runder teknisk på mits. Det er uaktuelt å reise halve øyen rundt for å bli slitt ut på Juns gym i Lamai, når formen ikke er den beste.

Byttet ut den snakkende pappegøyen med nabokatten! :)

All by my self

Ja, da får jeg hoppe litt tilbake i tid for å gi dere et lite resume på hva som har skjedd siden sist jeg skrev her på bloggen.

I starten av uken ble reisefølget vårt utvidet fra to personer - til fire stykken. To av oss ble syke i Bangkok, og de to andre satt seg på første fly ned til Koh Samui i frykt for smittefare. Ok, det hørtes litt dramatisk ut, men det var faktisk sånn det var. Når vi begge var kvitt feber og var på beina igjen på torsdag, dro vi også ned til Koh Samui. Vel framme blir jeg møtt av en sms som forteller meg at Caroline var innlagt på sykehus med matforgiftning. Topp stemning. Vi dro bokstavelig talt, fra det éne sykehuset til det andre. Skulle trodd det var min favoritt hobby i Thailand.

I dag ble Caroline endelig utskrevet og er i relativt god form. Så hun stakk sammen med resten av følget til Ko Tao - for strandmys og kompishäng. Jeg blir igjen alene, fordi jeg savner den snakkende pappegøyen i Bangkok. Eller, den kjipe sannheten: jeg er ikke i toppform og trenger litt ekstra hvile for å gjøre ting i mitt eget tempo.

 

Where there's a will, there's a way