Jeg ble knocket

Å vinne i helgen var helt magisk. Jeg var så utrolig glad og stolt, men denne gangen smakte seieren så mye bedre enn det den pleier. Ikke bare fordi det var min første proffmatch, men fordi jeg hadde vunnet over min egen redsel.

For snart to måneder siden ble jeg knocket på trening. Jeg husker svært lite av det, men det var en skremmende opplevelse som har hengt over meg selv etter sparringskarantenen min var over og jeg var ”good to go”. Jeg prøvde frebilsk å ”suck it up” når jeg kjente stresset komme og jeg har holdt tårene inne på hver eneste trening. Frykten for at det samme skulle skje igjen satt seg i kroppen og jeg endte opp som en spent slagsekk på trening som ikke gjorde annet enn å holde guarden. Selvtilliten min krympet og jeg begynte å tvile på meg selv. Er jeg virkelig bra nok for proffmatch? Tenk om jeg blir presset i hjørnet og ikke kommer noen vei? Hva om jeg stivner i matchen, som jeg gjør på trening? Kommer jeg i det hele tatt noen gang til å klare å gå inn i ringen igjen?

Matchen og min tidligere etterlengtede proffdebut nærmet seg med stormskritt – og min fysiske form var bedre enn noen gang har vært. Selvtilliten og troen på at jeg kom til å vinne var lik null. Jeg fikk panikk og måtte handle, jeg tok kontakt med klubbens samarbeidspartner og min tidligere mental coach - Igor Ardoris. Det ble bestemt at jeg og Adel skulle komme på en privat trening med Igor i Malmø allerede dagen etter, 3 dager før match.

Vi fikk en smakebit på seminaret som resten av klubben skulle ha mens vi var borte. Temaet var ”Mentalt Tuffhet”, og Igor tok oss igjennom et treningspass – Bitte små steg avgangen. Først så vi en veldig interessant vitenskapelig video som åpnet for temaet vi skulle jobbe med. Videre til teori om pusteteknikker og lette øvelser for å få i gang riktig puste og avslapningsteknikk. Så fort vi mestret øvelsene utfordret Igor oss ytterligere. I løpet av en times tid gikk jeg fra å ha problemer med å puste avslappet i liggende stilling, til å være iskald og aktiv i sparringsøvelse.

Spesielt likte jeg en øvelse som gikk ut på at jeg sto mot en vegg og Adel sto ovenfor meg. Han matet på med slag, og jeg skulle skydde meg selv og se etter åpninger. Jeg hadde ikke mulighet til å gå bakover, så min eneste mulighet til å komme meg ut av situasjonen var å være aktiv – framover. Beskytte meg selv, men hele tiden ha et åpent blikk for mine egne muligheter. Jeg fikk kjenne på den gode følelsen av trygghet og våkenhet. Fokuset ble slått på, og jeg stolte på Igor sine instruksjoner, jeg stolte på Adel sin trygge stemme og ikke minst – stolte jeg på meg selv.

Jeg behøvde ingen psykolog, jeg behøvde bare å trene på å kontrollere spenningsnivået mitt. Når jeg dro fra Malmø den dagen var det som om jeg plutselig oppdaget at himmelen var blå og at solen også lyste for meg. Klumpen i brystet var forsvunnet, og jeg kjente at jeg hadde fått riktige verktøy til å kontrollere den om den skulle melde sin ankomst før matchen. Jeg så ikke lenger et tap som et alternativ, og med ”ryggen mot veggen” gikk jeg og Adel side om side inn til dundrene musikk og hylende publikum i en fullstappet arena rett utenfor Amsterdam.

Tre runder, to rundepauser og et seiershyl senere løfter dommeren armen min i luften. Jeg vant over min egen frykt og var modig nok til å ta kontroll over en situasjon som virket umulig. Ja, jeg vant matchen også – men det var bare et bonus. Jeg har fått en liten smakebit på temaet ”mental tuffhet” som Igor foreleser i, og jeg ser fram til å jobbe videre med hans treningsmetode. Både på egenhånd og sammen med mine klubbkamerater i Halmstad Muay Thai.

Jeg ble knocket. Men jeg reiste meg og gikk inn i ringen igjen, sterkere enn noen sinne.

For mer informasjon om Igor sitt arbeid – sjekk ut www.igorardoris.se